Det Norske Akademis Ordbok

chenille

chenille 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; chenillen, cheniller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chenillen
ubestemt form flertall
cheniller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃeni´ljə], [ʃeni`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chenille 'sommerfugllarve'; i denne betydningen med henspilling på likheten med en slik larve
BETYDNING OG BRUK
bløt, lodden snor (av silke, ull, bomull e.l.), særlig brukt til frynser
SITAT
  • hun hadde på seg en fritidsdress i vinrød chenille
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
foreldet
 sid kappe med skulderslag og stor oppslagskrage