Det Norske Akademis Ordbok

charge

charge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; chargen, charger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chargen
ubestemt form flertall
charger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃar-ʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk charge 'last, ladning'; jf. chargere
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, foreldet
 stilling
; grad
; embete
SITAT
  • Crøger og Wessel [fikk] sammenmakket en bestalling, hvorved Oppen var udnævnt til en høi militair charge
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 494)
2 
eldre militærvesen
 kavaleriangrep (med blanke våpen)
 | jf. kavalericharge
3 
metallurgi
 mengde råvare som på én gang eller under en arbeidsperiode fylles i en smelteovn, smeltevogn, støpeøse e.l.