chargere
verb
MODERAT BOKMÅLchargerte, chargert, chargering 
preteritum
chargerte
perfektum partisipp
chargert
verbalsubstantiv
chargering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃarʃe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk charger 'lesse på, laste på'; jf. engelsk charge
BETYDNING OG BRUK
1
handel
belaste for et pengebeløp (gebyr, omkostninger e.l.)
2
militærvesen
gjøre kavaleriangrep (med blanke våpen)
3
metallurgi
fylle (smelteovn e.l.)