Det Norske Akademis Ordbok

centurion

centurion 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; centurionen, centurioner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
centurionen
ubestemt form flertall
centurioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kenturio:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin centurio (genitiv centurionis), avledet av centuria; se centurie
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikken
 fører av en centurie i den romerske hær
SITATER
  • en vigtig stilling i den romerske hær indtoges af centurionen eller underofficeren
     (A. Ræder Keiser Hadrian 70 1897)
  • nogen av Agricola's soldater [hadde] gjort mytteri, hadde dræpt sin centurion, og ranet tre skibe
     (Fridtjof Nansen Nord i tåkeheimen 82 1911)