censor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; censoren, censorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
censoren
ubestemt form flertall
censorer
UTTALE[se´nsor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
i antikkens Roma
romersk embetsmann som bl.a. hadde med offentlig sedelighet, folketelling og skatteligning
å gjøre
| jf. census
SITAT
-
censorene hadde å efterse at folk giftet sig, da dette ansåes for en av romernes største plikter(A-magasinet 28.02.1931/5)