Det Norske Akademis Ordbok

censor

censor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; censoren, censorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
censoren
ubestemt form flertall
censorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se´nsor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin censor, avledet av censere 'vurdere, bedømme, verdsette'; jf. censur
BETYDNING OG BRUK
1 
i antikkens Roma
 romersk embetsmann som bl.a. hadde med offentlig sedelighet, folketelling og skatteligning å gjøre
 | jf. census
SITAT
  • censorene hadde å efterse at folk giftet sig, da dette ansåes for en av romernes største plikter
     (A-magasinet 28.02.1931/5)
2 
mest nedsettende, foreldet
 person som refser andres seder og moral
 | jf. sensor
SITAT
  • Thronhjems Avis opkaster sig stundom med en vigtig mine til censor morum, til politiminister for trykkefriheden
     (Morgenbladet 27.06.1855/2/1)
     | moralsk dommer