Det Norske Akademis Ordbok

celebritet

celebritet 
substantiv
BØYNINGen; celebriteten, celebriteter
UTTALE[selebrite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk célébrité, grunnbetydning 'høytidelighet', senere 'berømthet', av latin celebritas, grunnbetydning 'folkemengde', senere 'høytidelighet, berømthet'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 det å være celeber
celeber person
; berømthet
SITATER
  • alle besøkende celebriteter avla visitt hos [den kjente humanisten] som om han var en offentlig dignitær
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 40 1956)
  • søte celebriteter på Flisa. Solør hadde eksklusive popstjerner på besøk
     (Glåmdalen 1970/165/1/3–5)
  • det måtte da være fristende å få vise sine bilder for så mange internasjonale celebriteter!
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 100 1989)