Det Norske Akademis Ordbok

kåsør

kåsør 
substantiv
BØYNINGen; kåsøren, kåsører
UTTALE[kåsø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk causeur 'pratmaker'; jf. kåsere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kåserer
SITATER
  • [en] kåsør i Kringkastingen
     (Aftenposten 1931/587/2/3)
  • kåsører skal helst ikke té seg for teoretisk eller dypsindig
     (Hallvard Rieber‑Mohn Neven i nøtten 21 1980)
2 
skribent, taler som uttrykker seg lett, elegant, underholdende
 | jf. kåsørmessig