kåsere
verb
MODERAT BOKMÅLkåserte, kåsert, kåsering 
preteritum
kåserte
perfektum partisipp
kåsert
verbalsubstantiv
kåsering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåse:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk causer 'snakke, prate (fortrolig); skravle'
BETYDNING OG BRUK
holde et lett, underholdende foredrag
; fremføre kåseri
EKSEMPEL
-
kåsere om, over noe
SITATER
-
[Wergelands] causerende livserindringer
-
[han] kåserte over religion i sin almindelighet(Aftenposten 1933/203/3/5–6)
-
en blanding av smaånyheter og plateanmeldelser i lett kåserende stil
-
det han skulle kåsere om var dragningen mot Europa