caudillo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; caudilloen, caudilloer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
caudilloen
ubestemt form flertall
caudilloer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaudi´ljå]
ETYMOLOGI
fra spansk caudillo, av senlatin capitellum, diminutiv
av caput 'hode'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i spansktalende land
leder som forener politisk og militær makt og hvor makten
er svært personavhengig
; fører
EKSEMPEL
-
Juan Manuel de Rosas i Argentina anses som den arketypiske caudilloen i latinamerikansk historie
SITATER
-
Venezuela var i 1999 modent for caudilloen [Hugo] Chávez, som hørte til på venstresiden(Stavanger Aftenblad 16.04.2013/19–20)
-
da fascistene vant i mars 1939, hadde en halv million mennesker blitt drept. Franco ble utnevnt som Spanias caudillo, «fører», og alle politiske partier bortsett fra Falangistpartiet ble forbudt(Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 62–63 2014)