caron
substantiv
BØYNINGen; caronen, caroner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
caronen
ubestemt form flertall
caroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´rån]
ETYMOLOGI
av uviss opprinelse; jf. engelsk caron
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, ortografi