háček
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; háčeken, haceker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
háčeken
ubestemt form flertall
haceker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´tʃek]
ETYMOLOGI
fra tsjekkisk háček, diminutiv
av hák 'hake, krok'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, ortografi
det diakritiske tegnet ˇ, som i visse (slaviske) språk
viser palatalisering