Det Norske Akademis Ordbok

karmin

karmin 
substantiv
BØYNINGen; karminen
UTTALE[karmi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Karmin, fra fransk carmin, jf. spansk carmin, italiensk carmino, fra middelalderlatin carminium, omdannelse av karmosin, muligens påvirket av latin minium 'mønje'; jf. kermes
BETYDNING OG BRUK
1 
skarlagensrødt fargestoff som utvinnes av kochenille
; karminrødt
; kochenillerødt
 | jf. karminsyre
2 
karminrød (skarlagensrød) fargetone
SITATER