Det Norske Akademis Ordbok

canto

canto 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; cantoen, cantoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cantoen
ubestemt form flertall
cantoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´nto]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk canto, grunnbetydning 'sang, synging', av latin cantus
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 sang
; synging
 | jf. bel canto
2 
litteraturvitenskap
 dikt
; del av lengre dikt
SITATER
  • [Jens Bjørneboes dikt] til forfatteren og straff-fangen og det lidende mennesket Jean Genet [har form av] en canto
     (Aftenposten 13.01.1988)
  • uten denne sangen får [Inferno] 33 canti, slik Purgatorio og Paradiso også har
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 78)