bel canto
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belka´nto]
ETYMOLOGI
fra italiensk bel canto 'vakker sang, skjønnsang'
BETYDNING OG BRUK
musikk
(eldre italiensk) syngemåte, stil som tilstreber klangskjønnhet og fullkommen tonedannelse, og legger mindre vekt på dramatisk
uttrykk
; musikk i denne stilen
EKSEMPLER
-
synge bel canto
-
et repertoar som omfatter både bel canto og romansesang