Det Norske Akademis Ordbok

cancan

cancan 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; cancanen, cancaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cancanen
ubestemt form flertall
cancaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´nkan], [kaŋka´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cancan, barnespråk for canard 'and'; betegnelsen viser til at dansen minner om måten en and beveger seg på
BETYDNING OG BRUK
1 
dans
 scenedans, varietédans for kvinner, med karakteristiske høye benspark (opprinnelig kvadrilje i todelt takt)
SITATER
  • fransk cancan
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 187)
  • Moulin Rouge’s store karnevalsreklamer, forgylte blomsterklædte vogne, kjødfarvede trikoter, cancan og tamburiner
     (Dagbladet 28.02.1898/2)
  • Bal Tabarin, hvor fransk cancan siden uminnelige tider hadde vært stående bravurnummer
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 85 1951)
  • du ender med å danse cancan på gravene til alle dine venner [sier Jæger]
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 132 1996)
2 
litterært, nå sjelden
 oppstyr
; larm
; røre
SITATER
  • der blev en vild cancan af store titler, som krydsede hinanden over bordet; der gik uafladelig paa med General! Jernbanedirektør! Havnefoged! Statsraad! Justitiarius!
     (Alexander L. Kielland Arbeidsfolk 187 1881)
  • bulderet af menneskenes kankan
     (Knut Hamsun Pan 89 1894)