Det Norske Akademis Ordbok

campari

campari 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; camparien, camparier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
camparien
ubestemt form flertall
camparier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kampa:´ri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk campari; etter etternavnet til den italienske produsenten Gaspare Campari (1828–82) som fremstilte drikken i 1860
BETYDNING OG BRUK
rubinrød bitter italiensk aperitiff
SITAT
glass eller flaske med campari
SITATER
  • jeg ser De er ferdig med Deres campari, får jeg lov å bestille en til
     (Tore Hamsun Mørk himmel over Puerto Bravo 28 1986)
  • jf.
     
    når potetperlene er overrakt, skjenker bonden seg en Lier-Campari
     (Tove Nilsen G for Georg 18 1997)