campanula
substantiv
BØYNINGen; campanulaen, campanulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
campanulaen
ubestemt form flertall
campanulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kampa:´nula]
ETYMOLOGI
fra nylatin campanula, diminutiv av campana 'klokke'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
SITAT
-
mange planter kan en hjelpe til å fortsette ved ikke å la dem frø seg, campanulaer f.eks.