Det Norske Akademis Ordbok

camping

camping 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; campingen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
campingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæ´mpiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk camping; presens partisipp av camp 'slå leir, telte', jf. campe
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ligge i telt, campingvogn, bobil e.l. (især på campingplass)
; feriering med telt, bil og campingvogn, bobil e.l.
 | jf. fricamping
EKSEMPEL
  • dra på camping
SITATER
  • masseutbredelsen av bilene har … ganske særlig … satt merker efter sig i utfartslivet hvor week-end-bevegelsen og campingen har hatt et meget kraftig oppsving
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 95 1933)
  • jf. visetittelen
     
    Ut på camping
     (Finn Bø 1934)
     | Scala-revyen, Oslo
  • på vegne av en rekke, ikke her nevnte videnskapsselskaper, har jeg i sommer hatt den interessante oppgave å studere tidsfenomenet «camping» på nært hold
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 64 1954)
2 
muntlig
 campingplass
SITATER
  • reiseselskapet [er] på vei til en camping og hagebruksmesse i Hamburg
     (VG 16.02.1979/6)
  • av 900 bestilte plasser på campingen ble 300 fylt
     (VG 14.07.1986/40)
  • nå er de begynt å kalle meg «vaktmester» her på campingen
     (Nordlys 05.08.1995/32)