Det Norske Akademis Ordbok

callgirl

callgirl 
substantiv
BØYNINGen; callgirlen, callgirls
UTTALE[kå:´lgørl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk callgirl, av call 'kalle, telefonere' og girl 'jente'
BETYDNING OG BRUK
prostituert kvinne (som man kan komme i forbindelse med over telefon)
SITATER
  • Skandinavias første sentral for callgirls
     (VG 1954/194/4/5)
  • adelen blant de prostituerte er call-girls
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 63 1972)
  • stripteasedanserinner og callgirls
     (Rolf Egil Moe Ragnarok 13 1982)
  • hun [skulle] ha operert som callgirl [i Kairo]
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 304 1987)
  • 1990-årenes best betalte call-girls og call-boys reiser på første klasse for å møte én klient
     (Nils Johan Ringdal Verdens vanskeligste yrke 463 1997)