Det Norske Akademis Ordbok

callboy

callboy 
substantiv
BØYNINGen; callboyen, callboys
UTTALE[kå:´lbåi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk callboy, sammensatt av call 'kalle, telefonere' og boy 'gutt'; analog dannelse etter mønster av callgirl
BETYDNING OG BRUK
mannlig prostituert (som man kan komme i forbindelse med over telefon)
SITATER
  • [betjenten ved Kriminalpolitiet] kjenner ikke til at det finnes koblingsringer for såkalte «call-boys» i Oslo
     (Dagbladet 1975/212/24/5)
  • 1990-årenes best betalte call-girls og call-boys reiser på første klasse for å møte én klient
     (Nils Johan Ringdal Verdens vanskeligste yrke 463 1997)