callboy
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; callboyen, callboys 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
callboyen
ubestemt form flertall
callboys
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:´lbåi]
ETYMOLOGI
fra engelsk callboy, sammensatt av call 'kalle,
telefonere' og boy 'gutt'; analog dannelse etter mønster av callgirl
BETYDNING OG BRUK
mannlig prostituert (som man kan komme i forbindelse med
over telefon)
SITATER
-
[betjenten ved Kriminalpolitiet] kjenner ikke til at det finnes koblingsringer for såkalte «call-boys» i Oslo(Dagbladet 1975/212/24/5)
-
1990-årenes best betalte call-girls og call-boys reiser på første klasse for å møte én klient