Det Norske Akademis Ordbok

bøyg

bøyg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bøygen, bøyger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøygen
ubestemt form flertall
bøyger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bøig]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til bøye; grunnbetydning 'den bøyde'
BETYDNING OG BRUK
1 
i folketro
 usynlig vesen tenkt som en kjempeslange
SITAT
  • «Hvem er det?» sagte han Per [Gynt], for han kjendte det rørte paa sig. «Aa, det er han Bøjg,» svarede det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 154 1879)
2 
personifikasjon
 noe som er vanskelig eller umulig å vinne over
; (diffust) hinder, problem
EKSEMPLER
  • her står vi overfor en bøyg
  • den store bøygen
SITATER
  • af vejen, Bøjg! Stemmen: Gå udenom, Peer!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 85)
  • hun visste, at hun hadde at kjæmpe med en bøig … – et klamt og dødsbringende uhyre, som med store, røde øine lurte paa hende i natten
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 45–46 1914)
  • at matematikken for Faraday var den store bøig fremgår av følgende utdrag av et brev
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 118 1943)
  • det var ingen vei ut av det [usynlige mønsteret]. Det var som en bøyg
     (Axel Jensen Ikaros 108 1957)
  • flerkoneriet skulle bli den store bøygen for misjonærene i denne delen av verden
     (Richard Herrmann Victoria 346 1987)
  • den store Bøygen [måtte] fjernes, eller i alle fall temmes, slik at det ble mulig å gå utenom den. Den store Bøygen gikk til vanlig, i dagslys, under det kronglete navnet Norsk Rikskringkasting
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)