Det Norske Akademis Ordbok

børte

børte 
verb
Informasjon
BØYNINGbørtet, børtet, børting
preteritum
børtet
perfektum partisipp
børtet
verbalsubstantiv
børting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av norrønt birta 'lyse opp, gjøre kjent', til bjart; jf. imidlertid også nynorsk byrgta (seg) 'greie seg, klare seg' og byrga (seg) 'forsyne seg, skaffe seg det en trenger', til byrg, jf. norrønt birgja 'hjelpe, berge, forsyne en med noe'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, refleksivt
 
børte seg
 skryte
; berte