børje
verb
MODERAT BOKMÅLbørjet, børjet, børjing 
preteritum
børjet
perfektum partisipp
børjet
verbalsubstantiv
børjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`rjə]
ETYMOLOGI
av norrønt byrja 'frembringe noe, slik at det blir til; avle; begynne
å gjøre noe man har satt seg fore eller har fått befaling til å gjøre'; jf. børjan
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
her løper ned mot Kvandals-dalen tvende skar, som begge børjer likeens
-
hos ægypterne … børjet foråret, når solen slagtet lammet
-
vi har børja så godt vi har kunt