Det Norske Akademis Ordbok

bølgerygg

bølgerygg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
øverste del av en bølge
 | jf. rygg
SITATER
  • de [red] en stund paa bølgeryggen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 55)
  • [stormen] satte sig tilhest paa bølgerygge, jog over dybene og skreg
     (Alvilde Prydz Gunvor Thorsdatter til Hærø 7 1896)
  • brått er det som om båten kommer ut av dødvanne, en bølgerygg bærer dem med seg
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • overført
     
    skandinaverne rullet frem paa beruselsens brede bølgerygger
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 125 1925)
2 
sjelden
 (sofa)rygg som danner en bølgelinje øverst
SITAT
  • en endnu rarere sofa med bølgeryg, trukket med grøn ribs
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 23 1926)