bæse verb BØYNINGbæste, bæst, bæsing preteritum bæste perfektum partisipp bæst verbalsubstantiv bæsing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[be:`sə] ETYMOLOGI av norrønt bæsa, bása; avledet av báss; se bås; jf. bæse (substantiv) BETYDNING OG BRUK dialektalt sette (et krøtter) på bås (og binde det med bæse)
