både - Det Norske Akademis ordbok

både

determinativ (kvantor); tradisjonelt: pronomen

UTTALE[bå:`ə]

ETYMOLOGI

fellesgermansk; av norrønt báðir (nominativ maskulinum flertall); jf. dansk både, svensk båda, tysk beide, engelsk both; jf. også både og begge

BETYDNING OG BRUK

dialektalt, foreldet eller arkaiserende

begge

SITATER

tabet [er] stort på baade sider

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 134)
der skal være megen lykke paa baade sider

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 124)
fatted han om sværdet med både hænder

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 116 1870)
det blir det likeste for baae parter

(Hans E. Kinck Driftekaren 143 1908)
du skal slippe oss båe, ja – alle tre!

(Bjørn Rongen Klart for tog 147 1958)