Det Norske Akademis Ordbok

bysselalle

bysselalle 
verb
BØYNINGbysselallet, bysselallet, bysselalling
preteritum
bysselallet
perfektum partisipp
bysselallet
verbalsubstantiv
bysselalling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bys(ə)la`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord; jf. byss, bysse, lalle og bysse lalle
BETYDNING OG BRUK
barnespråk eller muntlig
 legge seg
SITATER
  • hun blunket med trette øyne, smilte tungt, og sa: «Jeg tror nesten, at vi skal bryte opp og bysselalle. Hvis du ikke har noe imot det?»
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 319 1956)
  • man kan faktisk ha slåbrok hele dagen, og glemme om man nettopp har stått opp, eller var på vei til å bysselalle
     (Morgenbladet 09.07.2004/39)