byrette
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; byretten, byretter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
byretten
ubestemt form flertall
byretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[byre`t:ə], [byre´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk burette 'alterkanne; olje-, eddikkaraffel (i oppsats); smørekanne', diminutiv av buire 'vase'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
gradert glassrør, brukt
til måling av svært små væskemengder