byrette substantiv BØYNINGen; byretten, byretter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall byretten ubestemt form flertall byretter UTTALE[byre`t:ə], [byre´t:] ETYMOLOGI fra fransk burette 'alterkanne; olje-, eddikkaraffel (i oppsats); smørekanne', diminutiv av buire 'vase' BETYDNING OG BRUK kjemi gradert glassrør, brukt til måling av svært små væskemengder
