Det Norske Akademis Ordbok

byrding

byrding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; byrdingen, byrdinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
byrdingen
ubestemt form flertall
byrdinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by`r-diŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt byrðingr, avledet av bord, grunnbetydning 'skip med høye sider' (til forskjell fra langskip); jf. siste ledd i fembøring
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 handelsskip
SITAT
  • en stor byrding fra Island
     (Sigrid Undset Husfrue 391 1921)