byrding - Det Norske Akademis ordbok

byrding

substantiv

BØYNINGen; byrdingen, byrdinger

UTTALE[by`r-diŋ]

ETYMOLOGI

etter norrønt byrðingr, avledet av bord, grunnbetydning 'skip med høye sider' (til forskjell fra langskip); jf. siste ledd i fembøring

BETYDNING OG BRUK

arkaiserende, om forhold i norrøn tid

handelsskip

SITAT