byrding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; byrdingen, byrdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
byrdingen
ubestemt form flertall
byrdinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by`r-diŋ]
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
handelsskip
SITAT
-
en stor byrding fra Island