bykling
substantiv
BØYNINGen; byklingen, byklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
byklingen
ubestemt form flertall
byklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by`kliŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bykle med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
en bykling fra Gjeiskeli, hadde en underlig soge at melde