bykjører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
kjører som (for andre)
frakter ting til byen
| jf. plankekjører
SITAT
-
[faren] var bykjører og skulde tidlig avsted
2
bilkjører som er vant til bytrafikk
SITAT
-
en kaotisk trafikkmaskin som kan forvirre selv den mest erfarne bykjører(Nordlys 10.01.2014/3)