Det Norske Akademis Ordbok

byggmester

byggmester 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
håndverksmester som har til yrke å oppføre hus
; tømrer med mesterbrev
SITATER
  • du går til byggmesteren først [når du slipper ut av fengsel], sånn som det er avtalt
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 49 1960)
  • som byggmester får du kompetanse innen etablering og ledelse, økonomi og markedsføring, og dermed et godt grunnlag for å starte din egen bedrift eller få ledende stillinger i bedriften hvor du er ansatt
     (byggmesterservice.no 2014)
1.1 
overført
 (fag)person som evner å utføre større og krevende oppgaver
; person som bygger opp og leder en omfattende virksomhet
SITATER
  • udpaa vaaren blev [Fram] bugseret ned til sin gamle bygmester Colin Archer
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 2 1903)
  • [avdøde trygdedirektør NN] var en byggmester i sitt arbeide, som hadde … stor samfunnsmessig betydning
     (Bergens Arbeiderblad 27.12.1961/3/5)
  • noen ser på Napoleon som Europas store byggmester
     (Vårt Land 01.12.2005/20)
især om eldre forhold
 teknisk (daglig) leder for oppføring av et byggverk, hus
SITATER
  • i dag er det nødt til å bestå et tillitsforhold mellom byggherre og byggmester
     (Verdens Gang 07.12.1945/2)
  • gotikken er utenkelig uten de erfaringene de romanske byggmestrene gjorde
     (Øystein Ekroll og Morgen Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 28 2000)