tømrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tømreren, tømrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tømreren
ubestemt form flertall
tømrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø`mrər]
BETYDNING OG BRUK
faglært yrkesutøver som bygger og monterer trekonstruksjoner
(tidligere kalt tømmermann)
SITATER
-
disse tømrere holdt om natten til i sæterstuen
-
min fjøsmand Utheim, og mine to danske tømrere [er] med inne om kvællerne, og så synges her
-
han het Trygve, var tømrer og jobbet på bygg
-
Dino Berti hadde fått sparken som tømrer på verftet