bye substantiv BØYNINGen; byen, byer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall byen ubestemt form flertall byer FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[by:`ə] ETYMOLOGI trolig til by og bye; jf. byssan BETYDNING OG BRUK barnespråk, muntlig seng UTTRYKK i bya(n) di(n) i sengen din
