bustyvel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bustyvelen, bustyvler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bustyvelen
ubestemt form flertall
bustyvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`styv(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt burstigull, trolig sammensatt av burst, bust; se bust;
og igull, dette trolig til en germansk rot med betydningen 'stikke'; jf. svensk igelkott, tysk Igel 'pinnsvin'; den norske formen muligens påvirket av dialektalt yve 'stritte med hår, fjær'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
pindsvin, «bustivel», er det ikke sjælden, en nu træffer paa omkring i Aker og selv inden bygrænsen(Agderposten 30.08.1889/2)