busse verb MODERAT BOKMÅLbusset, busset, bussing preteritum busset perfektum partisipp busset verbalsubstantiv bussing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bu`s:ə] ETYMOLOGI avledet av buss BETYDNING OG BRUK dialektalt kile, plugge fast med en buss SITAT busse en aflang, gammel slibesten (Hans Aanrud Fortællinger I 224 1923) | plugge jernsveiven fast i slipesteinshullet