Det Norske Akademis Ordbok

bosetning

bosetning 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bosette, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å (sette) bo
SITATER
  • busætningen skedde i stenøksens tid
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 12 1923)
  • bryllupet skjedde på norsk vis, fordi de kunne dra en eller annen byråkratisk fordel av det, hvis det kom til eventuell bosetning i Norge på et senere tidspunkt
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
(sted med) bebyggelse
; samfunn (i tidligere ubebodd område)
; nybyggersamfunn
EKSEMPEL
  • områder med fast bosetning
SITATER
  • den palestinske lederen Yasir Arafat vil rette søkelyset mot de jødiske bosetningene på Vestbredden
     (Aftenposten 02.11.1999/3)
  • Leonardo da Vinci beskriver i sine notatbøker bosetningen ved Chiavenna som en siste utpost mot villmarken
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 44 1997)