Det Norske Akademis Ordbok

bursch

bursch 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; burschen, burscher
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burschen
ubestemt form flertall
burscher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[borʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Bursch, Bursche, grunnbetydning 'medlem av studentkollegium', av middelhøytysk burse, jf. Burse, fra middelalderlatin 'bursa'; samme ord som børs
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
 kar
; fyr
SITAT
  • de gamle hædersmænd var slike burscher, som mored sig fortrinlig over den slags spas
     (Kristofer Kristofersen Ravnekrok-Billeder 161 1891)