bursch
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; burschen, burscher
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burschen
ubestemt form flertall
burscher
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Bursch, Bursche, grunnbetydning 'medlem
av studentkollegium', av middelhøytysk burse, jf. Burse, fra middelalderlatin 'bursa';
samme ord som børs
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
kar
; fyr
SITAT
-
de gamle hædersmænd var slike burscher, som mored sig fortrinlig over den slags spas