bursch
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; burschen, burscher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burschen
ubestemt form flertall
burscher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[borʃ]
ETYMOLOGI
fra tysk Bursch, Bursche, grunnbetydning 'medlem
av studentkollegium', av middelhøytysk burse, jf. Burse, fra middelalderlatin 'bursa';
samme ord som børs
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
kar
; fyr
SITAT
-
de gamle hædersmænd var slike burscher, som mored sig fortrinlig over den slags spas