burre
verb
BØYNINGburret, burret, burring 
preteritum
burret
perfektum partisipp
burret
verbalsubstantiv
burring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`r:ə]
ETYMOLOGI
lydord; jf. svensk burra
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
gi en summende, brummende lyd
SITATER
-
ikke engang de [biene] blev hørt at burre utover nye skud i læ av huset
-
telefonen gir seg ikke, burrer, det ringer