burrata
substantiv
BØYNINGen; burrataen, burrataer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
burrataen
ubestemt form flertall
burrataer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bura:´ta]
ETYMOLOGI
fra italiensk burrata, avledet av burra 'smør'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
italiensk ferskost laget
på ku- eller bøffelmelk og med flytende kjerne av fløte og hakket mozzarella
SITAT
-
focaccia med asparges, burrata og brennesle(KK 2024/nr. 15/103)