burpee
substantiv
BØYNINGen; burpeen, burpees 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burpeen
ubestemt form flertall
burpees
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø:´rpi]
ETYMOLOGI
fra engelsk burpee, etter den amerikanske psykologen Dr. Royal H. Burpee (1897–1987)
BETYDNING OG BRUK
fysisk øvelse hvor man beveger seg fra oppreist stilling
til planken og tilbake
EKSEMPEL
-
burpees med armhevinger og spensthopp
SITAT
-
[du kan variere ved å] legge på en hang up på slutten av burpeen(VG 26.05.2013/26–27)