Det Norske Akademis Ordbok

burpee

burpee 
substantiv
BØYNINGen; burpeen, burpees
UTTALE[bø:´rpi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk burpee, etter den amerikanske psykologen Dr. Royal H. Burpee (1897–1987)
BETYDNING OG BRUK
fysisk øvelse hvor man beveger seg fra oppreist stilling til planken og tilbake
EKSEMPEL
  • burpees med armhevinger og spensthopp
SITAT
  • [du kan variere ved å] legge på en hang up på slutten av burpeen
     (VG 26.05.2013/26–27)