Det Norske Akademis Ordbok

bunte

bunte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbuntet, buntet, bunting
preteritum
buntet
perfektum partisipp
buntet
verbalsubstantiv
bunting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bunt
BETYDNING OG BRUK
1 
binde i bunt
; lage bunt av
EKSEMPEL
  • bunte (sammen) staur
SITATER
  • sesongen er på hell og mange kaféeiere har spikret opp lemmene og buntet sammen parasollene
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • Henry løftet en liten bunke papirer ut av kisten, de var buntet sammen med en blå ulltråd
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999)
  • ti tømmerstokker buntet sammen med kjetting
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
2 
muntlig
 gi en omgang juling
EKSEMPEL
  • kom deg vekk, ellers skal jeg bunte deg!
SITAT
  • Aronsen lekte Skipper’n og spente overarmsmuskler. «Oj, vi skal bunte Doktor Atombombe,» sa han
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)