Det Norske Akademis Ordbok

bunkre

bunkre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbunkret, bunkret, bunkring
preteritum
bunkret
perfektum partisipp
bunkret
verbalsubstantiv
bunkring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`ŋkrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bunker; jf. engelsk bunker (verb) til samme ord
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 ta inn drivstoff
SITATER
  • vi bakser ut isråken og kjører inn til Grønnlia og bunkrer
     (Arthur Omre Smuglere 102 1935)
  • han [har] vært i Salhus og bunkret diesel
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
1.1 
gi, forsyne med bunkers
SITAT
  • våre tankskip … fulgte med og bunkret de allierte sjøstridskrefter under deres operasjoner
     (Morgenbladet 1975/105/9/1)
2 
overført, især spøkefullt
 supplere (mat- og) og drikkevarebeholdning
; kjøpe (mat- og) drikkevarer
SITATER
  • det er [ikke] første gang marinefartøy har bunkret alkohol i utlandet
     (Dagbladet 1969/146/16/1)
  • jeg tok straks turen til den lokale Spar-butikken et par kvartaler unna for å bunkre mat og øl
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
UTTRYKK
bunkre opp (med noe)
lagre (mat og drikke)
  • man [kastet] anker og festet i en uke, bunkret opp med rusbrus
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • over festningen lå skyene bunkret opp
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 9 2004)