Det Norske Akademis Ordbok

bunker

bunker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bunkeren, bunkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bunkeren
ubestemt form flertall
bunkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo´ŋkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Bunker, fra engelsk bunker 'stor beholder, kullkasse'; beslektet med bunke; jf. også bunkers
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 rom i dampskip for kull til maskinen
; kullbaks
SITAT
  • alle krigsskibe havde faaet sine bunkers fyldt
     (Aftenposten 16.04.1915/1)
2 
militærvesen
 helt eller delvis nedgravd beskyttelsesrom av betong
; overdekket kanonstilling
 | jf. tilfluktsrom
SITATER
  • enorme mengder piggtråd er fjernet, bunkere demolert
     (Aftenposten 1945/589/2/6)
  • [man er] fornøyd fordi man er sluppet inn i den trygge bunkeren
     (Theo Findahl Undergang 85 1945)
  • ti kamuflerte bunkere utgjorde hovedkvarterets sentrum
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
3 
idrett, i golf
 hindrende, sandfylt fordypning på banen
; sandgrop
EKSEMPEL
  • havne i bunkeren
SITATER