prioritet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prioriteten, prioriteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prioriteten
ubestemt form flertall
prioriteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[priorite:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Priorität eller fransk priorité, fra middelalderlatin prioritas (genitiv prioritatis), til prior 'først (av to)'
BETYDNING OG BRUK
1
det at noe vurderes eller behandles som viktigere enn
noe annet
EKSEMPEL
-
saken fikk høyeste prioritet hos politiet
SITATER
-
jeg var den første, har prioritet
-
kvinnesak … hadde lav prioritet hos [statsminister Einar] Gerhardsen(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
1.1
sak, oppgave e.l. som gis forrang
SITAT
-
neste prioritet var å skjerme innsynet i hagen(Adresseavisen 01.08.2014/2)
2
jus, økonomi
en fordrings (et tilgodehavendes) fortrinnsrett med hensyn
til betaling (især fortrinnsrett som hviler på pant i fast eiendom)
EKSEMPEL
-
hun lånte 500 000 kroner mot første prioritet i gården