bunke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bunken, bunker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bunken
ubestemt form flertall
bunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`ŋkə]
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'tromme'; jf. dansk dialekt bunge 'matskrin', middelhøytysk, middelnedertysk bunge 'tromme'
BETYDNING OG BRUK