bunk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bunken, bunker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bunken
ubestemt form flertall
bunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[boŋk]
ETYMOLOGI
av fellesgermansk opprinnelse; jf. middelnedertysk bunk 'knoke', engelsk bunch 'pukkel, hevelse e.l.'; beslektet
med bunke