bunk substantiv BØYNINGen; bunken, bunker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bunken ubestemt form flertall bunker UTTALE[boŋk] ETYMOLOGI av fellesgermansk opprinnelse; jf. middelnedertysk bunk 'knoke', engelsk bunch 'pukkel, hevelse e.l.'; beslektet med bunke BETYDNING OG BRUK bulk ; bule EKSEMPEL en bunk i pannen
