bunch
substantiv
BØYNINGen; bunchen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bunchen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bønʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk bunch, grunnbetydning 'knippe, bunt, klase'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
stor gruppe
; gjeng
SITATER
-
[menighetsrådet bestod av] en bønsj med oldiser, snittalderen var på treogseksti år hadde jeg regnet ut(Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 22 1998)
-
(jeg har en bunch med oppdiktede venninner som jeg prøver å holde orden på(Helene Uri Stillheten etterpå 58 2019)
UTTRYKK
hele bunchen
alle sammen
; hele gjengen
-
hele den gamle bunchen var der