Det Norske Akademis Ordbok

bumpe

bumpe 
verb
Informasjon
BØYNINGbumpet, bumpet, bumping
preteritum
bumpet
perfektum partisipp
bumpet
verbalsubstantiv
bumping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bump; jf. engelsk bump (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 sprette
SITAT
  • [sprettballer som] spratt mot taket, og fortsatte å bumpe rundt inne i bilen
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
2 
UTTRYKK
bumpe inn i
 | bumpe borti
 (etter engelsk bump into)
1 
støte, skumpe borti
  • [du blir] konstant bumpet borti av de med dårlig syn
     (Berit Ås Kvinner i alle land… 45 1981)
  • [det var] altfor mange uoversiktlige hushjørner hvor man kunne risikere å bumpe inn i folk
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
2 
treffe tilfeldig
; treffe på
  • det var … så hyggelig hver gang vi bumpa borti hverandre
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 124 2019)