Det Norske Akademis Ordbok

buldring

buldring 
substantiv
BØYNINGen; buldringen
UTTALE[bu`ldriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til buldre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
idrett
 klatring alene uten sikring på store steinblokker eller i klatrevegg
 | jf. buldrestein, buldrevegg
SITATER
  • buldring er fysisk og teknisk utfordrende klatring, men i høyder hvor du ikke nødvendigvis risikerer liv og lemmer om du faller
     (Nordlys 19.06.1999/8)
  • hun [vant] NM-gull og sammenlagtseieren i norgescupen i buldring
     (Romerikes Blad 20.12.2013/3)